Politikerne fikk bokstavelig talt fart på seg da mange tunge saker skulle behandles på rekordtid.
Et av mange sparetiltak i Surnadal er å legge noen av de politiske møtene til kveldstid.
Mandag var det derfor klart for kommunestyre på kveldstid. Spørrekvarter og orienteringer ble kuttet av en saksliste som likevel var full av store saker, som i utgangspunktet burde pirre mange taletrengte politikere til talerstolen.
Men ordføreren og samtlige gruppeledere hadde på forhånd blitt enige om at møtet ikke skulle vare lenger enn tre timer. Noe de nesten lyktes med. Møtet som startet klokka seks, var ferdig kvart over ni, inkludert en matpause på tjue minutter.
Det er for så vidt bra at det er effektive møter. Og det er veldig bra at talerstolen ikke misbrukes til gjentakelser og unyttige innlegg. Men det gjelder å finne en balanse. Den fant ikke politikerne mandag kveld.
Det ble nemlig direkte komisk å se politikere så stresset at de faktisk løp opp til talerstolen for ikke å ødelegge det stramme tidsskjemaet. Følelsen av at farten ble viktigere enn innholdet, ble sterkere for hver sak som ble banket gjennom, mange helt uten reell debatt.

Det er sikkert ikke dumt å be folk om gode råd, slik Surnadal kommune nå gjør.
Den aktuelle saka denne gang er om kommunen skal avvikle egen legevaktordning til fordel for en interkommunal ordning med utspring i Orkdal og sykehuset der. Om folket tar mot til seg og sier sin mening, tror jeg det er ganske opplagt at rådet til politikerne blir at surnadalingene vil beholde dagens ordning.
Det kan bli spennende å se om politikerne i så fall følger folket, eller om de dilter etter professoren som i minst ti år har ment at det er best for både syke og svake at kommunen deltar i samarbeidet i Orkanger.
Spennende kunne det også ha vært om folket hadde fått sagt sitt i andre saker, for eksempel om kommunal pengebruk; Ny brannstasjon til millioner samtidig som omsorgssektoren skriker etter flere hender, eller millioner på dyr stein som nytt inngangsparti til kommune og sparebank mens elevene på skolene leser at Tsjekkoslovakia eksisterer, eller en gangbro mellom hotell og kulturhus til flere millioner kommunale kroner samtidig som drifta av barnehagen ved Øye går på dispensasjon på grunn av kummerlige forhold.
Bra at noen orker å være politiker…

Respekt kan inngis på så forskjellige måter. Mannen jeg nylig så på nettet fortjener den kanskje mer enn de fleste.

Flere har nok sett den på facebook. Om sønnen som spør om faren vil løpe maraton med ham. Svaret er ja. Senere spør han om faren vil gjøre Ironman sammen med ham.

Fire kilometer svømming, 180 kilometer på sykkel og til sist maraton. Svaret er igjen ja.

I og for seg ikke så oppsiktsvekkende, inntil du ser den drøyt fire og et halvt minutt lange filmen om mannen som svømmer med sin tilsynelatende multihandikappede voksne sønn på slep i en gummibåt, som bærer ham videre og fester ham på sykkelen og som til sist løper med sønnen i rullestol.

Det er en prestasjon som virkelig inngir respekt. Og som så definitivt får en til å tenke på hva man selv gjør for sine egne barn. I en travel hverdag er det lett å glemme å bygge forholdene til sine nærmeste.

Denne faren opplever på sin side kanskje aldri at sønnen flyr fra redet. Men han ofrer tid og ikke minst krefter på å gi ham en opplevelse for evigheten. Følelsene når målstreken krysses etter kanskje den råeste idrettsprestasjon noen gang, er ubeskrivelige.

Respekt!

Å være bilkjøper i dag må være en umulig oppgave.

Før i tiden så var det nok at bilen inneholdt et ratt, motor, karosseri, en girstang og fire hjul. Bremser og clutch tok du som en selvfølge var med på kjøpet.

I dag må du bortimot ha en professorgrad for å forstå hvilken bil du kjøper. Bilforhandlerne elsker å briefe med alskens utstyrspakker. Selvfølgelig uten tillegg i prisen. Den er allerede innbakt i den halve millionen du må betale.

Tenk deg herligheter som CZIP Clean Zone Interior Package og IAQS Interior Air Quality System. Jeg vet ikke hva det er, men det anbefales av det svenske Astma og allergiforbundet. En trygg bil med andre ord. Når man i tillegg får Hill Descent kontroll, vannavstøtende sideruter og en regnsensor, så bør bilen være ideell for regnvåte nordmørsveier.

Ta med at utstyrspakken inneholder Cruise Control, kjørekomputer og ryggesensor, så trenger man nesten ikke kjøre bilen selv engang. Da kan man ta middagshvilen i en kupe med skinninteriør, elektronisk klimaanlegg og seter som justerer seg automatisk etter sist du satt i bilen.

Hos oss er det kona som kjører og den utstyrspakken holder lenge for meg.

I Sveggen er det godt å bo. Hadde det ikkje vært for na bedrøvelige kommuneveien på Sveggøya.

Ikkje før kommer det et par regndråper fra oven velsigna av Vårherre, så blir veistumpen utover til minnesmerket på Røeggen i en slik bedrøvelig forfatning at en stakkar vurderer å kjøre atlegå heim til Nordneset.

Hulla i veigrusen er så mange på det korte strekket at en ihuga chinasjakkspiller ville ha blitt rørt til tårer. En spesialist i slalåm eller crosskjøring ville ha hylt begeistret.

Siden jeg fløtta ut til storhavet for elleve år siden, har jeg lurt på hvorfor vi skal bli resta sønder og sammen før vi skjelvende kan sette fra oss doningen og stavre oss klaprende innomhus etter endt tur på fire hjul.

Ikkje før har veiskrapa skrapt veigrus og småstein over hola, så er det like gale. En stakkar rekker ikkje å komme seg tilbake fra bua før vannpyttene speiler smilende mot deg. I krysset hvor jeg tar av fra asfalten etter brua som er fredet, er pyttene som badekar. Er du ikkje svømmedyktig, kan du risikere å drukne om du blir resta ut av bilen. Jada!

Det må da være mulig for veivedlikeholdsfolket på veiskrapa å høvle ned veikanten på begge sider slik at det som høljer ned renner av veien? Jeg bare spør?

Kan det stemme at fotballspillerne ikke kan fotballreglene?
Altfor ofte kan det i alle fall virke som at mange fotballspillere på et relativt høyt nivå ikke har de mest elementære basiskunnskaper om reglene de er underlagt.

Sist helg var det RBK-spillere som for en hel nasjon avslørte at heller ikke de kan alle regler. For eksempel den regelen som sier at om du dytter ned en spiller fra det andre laget, så er det store sjanser for at dommeren dømmer frispark. Og skjer dyttingen innenfor straffefeltet, ja, så blir det straffespark.

Rosenborg tabbet seg ut for åpen skjerm, med latterlige utbrudd mot dommeren. Man kan sikkert diskutere om RBK burde hatt frispark først, da Start-spilleren tydelig løp inn i svensken i RBK-drakta.

Men dette fikk ikke dommeren med seg, noe han derimot klarte sekundet etter da Prica dyttet motstanderen over ende.

Dommeren må tåle kritikk for at han ikke delte ut gult kort til Prica, dytten var ikke av den graverende sorten, men usportslig nok til gult. Noe det fullt fortjent ble på landslagskeeperen i RBK som protesterte vilt mot straffesparket som påførte trønderne sesongens eneste tap.